Under opplæring

Under opplæring…..

Jeg har alltid synes at de som arbeider i en forretning som får et skilt på brystet hvor det står ”under opplæring” er heldige. Det gir meg som kunde et varsel om at vedkommende ikke er helt utlært og jeg blir mildere innstilt om de ikke kan svaret på alle spørsmål jeg måtte ha, eller om det tar litt lenger tid å slå inn betalingsbeløpet på kassa for eksempel. De er ofte heller ikke redde for å spørre mer erfarne kollegaer om råd, dersom de står fast med noe. De har liksom lov til det….

Tenk om det var slik at alle gikk med et sånt skilt… Tenk hvilken kultur det ville utvikle på arbeidsplassene våre. Jeg har gjennom mange år som leder i private virksomheter oppdaget at mange tror lederen skal kunne alt. Settes det slike krav til ledere så er det ikke rart de krever de absurde lønningene vi leser om i media. Jeg tror derimot at ingen ledere (eller andre) kan alt, så da er de vel sikkert ikke verdt de lønningene heller…

Men, tilbake til en bedriftskultur hvor alle er under opplæring. Det krever en kultur hvor det er lov å gjøre feil, hvor det skapes muligheter og rom for å øve og å bygge evner. Hvor vi søker utvikling og ikke først og fremst å selv ha riktig.

Albert Einstein sa at ”læring er erfaring, alt annet er kun informasjon”.

Jeg er overbevist om at vi i fremtiden ikke vil ha marked for ledere som ikke dyrker frem lærende kulturer. Når jeg engang på 80 tallet studerte markedsføring og ledelse, lærte jeg om et produkts livssyklus. I dagens endringssamfunn går den syklusen raskere enn noen gang. Vi vil derfor være avhengige av raskere forbedringer og helt nye løsninger, også kalt innovasjon. Og hva skal til for å utvikle/forbedre ? Jo, det krever læring!

Dette vil medføre at dagens enevelde ledere må abdisere og det raskt, alternativt lære hvordan ledelse kan utvikles for å møte det 21. århundrets utfordringer. Snart kommer en ny generasjon medarbeidere for fullt på banen. En generasjon som er vant med mulighetene for interaksjon og kunnskapsdeling med holdninger og forventninger som de vil ta med seg inn i organisasjonene de vil arbeide i. Da er det ikke nok å informere om rikets tilstand på selskapets intranettsider, kjære ledere.

I forbindelse med ”Good to Great” selskapene, beskrevet i boken til Jim Collins, ble det kartlagt fortjeneste på eksisterende produkter mot forbedrede eksisterende produkter og innovative produkter. Det levner ingen tvil om at innovative produkter er de mest lønnsomme. Siden vi da kan konstatere at innovasjon krever en lærende kultur, så sier det seg selv at å etablere en lærende kultur øker selskapers konkurransekraft.

Jeg ser at i mange selskaper som ønsker å få til utvikling og læring så er alltid grunnlaget for dette, nivået av trygghet i organisasjonen. Mange sliter fordi kontrollkulturen er så inngrodd at det vanskeliggjør (les umuliggjør) læring. Kontroll innebærer alltid at de søker selv å bli forstått. Det er jo det samme som utrygghet og ikke åpenhet for å søke andre medarbeideres løsninger, muligens av frykt for selv ikke å ha rett, som man tror gir den statusen som medfører innflytelse eller makt.

Det har i Norge, i hvert fall fram til begynnelsen av 90 tallet, eksistert en nesten sannhet om at utdannelse og læring hører ungdommen til. Alle skulle gå samme sporet; grunnskole, videregående, fagskole eller høyskole/universitet og så var vi klare for en evig yrkeskarriere innen den retningen vi valgte som 19-20 åring…. Så skjedde det noe litt dramatisk i forbindelse med bankkrisa. Mange mennesker befant seg i en situasjon hvor de mistet jobbene sine og måtte såkalt omskoleres. Som kulturelt fenomen er dette ganske interessant fordi det ble sosialt akseptert å måtte videreutdanne seg. Vi hører nesten hvert år i forbindelse med lønnsforhandlinger, spesielt fra lærere at de ønsker mer tid og midler til å videreutdanne seg. Dette kravet mener jeg det er viktig at også andre yrkesgrupper tar med i sine forhandlinger eller som en del av lønnsavtalen. Det vil jo også for selskapene være den beste måten å få medarbeidere som bidrar til nye og bedre løsninger. Eller ligger det en frykt i dagens ledere som medfører at å gi andre videreutvikling vil svekke deres egen rett på hva de mener er riktige løsninger? Jeg bare spør !

Et annet viktig poeng er at vi ikke behøver å ha en formell videreutvikling i form av kurs eller skole. Vi kan lære av alle kollegaene, venner, mennesker vi treffer hver eneste dag. Det er bare å åpne opp for det, være nysgjerrig. Tenk å kunne lære hver dag… det er mitt største ønske for både deg og meg. Det betyr ikke at du ikke skal ha eller tro på egne erfaringer og løsninger, men at du ved hjelp av andre lærer noe som gjør din løsning enda bedre og at løsningen blir vår. Det vil kunne skape vinn – vinn løsninger. Så hvis alle søker å forstå den andre, før vi selv søker å bli forstått og dette blir en del av ditt liv og bedriftskultur, har vi grunnlaget for læring som gir egenutvikling og selskaper økt konkurransekraft.

Jeg har i hvert fall bestemt meg for alltid å søke læring og å hjelpe enkeltmennesker og selskaper til å etablere kultur for læring, hvor det er lov å bygge evner. Fordi det er ikke kunnskapen i seg selv som gir bedre resultater, men hvordan vi bruker kunnskapen.

Jeg ønsker meg et slikt ”under opplæring” skilt…….